Det tenker jeg på, her jeg sitter. Opp med haka. Du valgte det selv. Du hoppa ut i det med begge beina. Eller kanskje hodet kom først... For akkurat et år siden stod vi på kanten klare til å hoppe, min kollega Eva Aunemo og meg selv. Hopp først du, sa Eva. Jeg følger.
Fantastisk. En fantastisk følelse av å starte noe nytt. Avvik fra det hverdagslige nullpunkt gjør at vi lever! Vi må jo leve, ellers er vi døde. Så vi utsetter oss selv for det ukjente. Det vanskelige. Det spennende. For å simulere en daglig tilværelse bedre enn null. Bedre enn sofakrok og pondus, lørdagsfilm, sosiale ettermiddager og en velfylt konto.
Vi tar med oss all den kompetansen vi har opparbeidet fra tidligere arbeidsliv. Alle de gode rådene vi har gitt til våre kundebedrifter som beddriftsrådgivere. Hvorfor skulle vi ikke kunne bruke egen medisin på oss selv i ny virksomhet? Jeg mener, ideen er god. Vi tror på et marked der ute. Vi har et team rundt oss som bare "ruler". Jeg mener; selveste Johan Verde er vår industridesigner. Pål Corneliussen betegner oss som yndlingskunde mens broren hans, Anders, tar fantastiske bilder av vårt produkt som vi skal vise frem til hele verden i blader, aviser og magasiner. Kanskje en dag er vi klistra opp på alle byens busser (!!). Innovasjon Norge har kvalifisert oss som mottagere av etablererstøtte. Og ikke bare det, de setter opp team rundt oss hvis vi ønsker å etablere oss i utlandet. Etterhvert som vi jobber øker teamet som virkelig vil se at dette lykkes. Så da er det bare å bevise da. At vi får det til. At alle som har satt pengene sine på oss vil få igjen så det monner.
Men hvorfor gjør vi dette? Er det en lengsel, en drøm? Er det håpet om pengene? At når bare vi får til dette vil kontoen igjen være velfylt og vi kan disponere midlene til igjen å finne noe som er over nullpunktet?
Vi sa begge opp lederstillinger for å jobbe fulltid med dette designprosjektet. Vi startet med null penger. Ingen trodde vi skulle få dette til. Investorene uteble. Det vil si; de mannelige investorene. Dette prosjektet appelerte ikke til menn. Og vi som trodde at menn lot seg begeistre av gode forretningsplaner og et potensiale som fikk oss til å rødme. Vi gikk til og med så langt at vi vurderte å skrive om forretningsplanen vår slik at den skulle appelere mer til menn. Heldigvis bestemte vi oss for å snu det hele på hodet: Vi tar kontakt med kvinnene i vårt nettverk for å høre om det er interessant å satse på Onmii! Innen en uke satset syv kvinner sparepengene sine på Onmii, den nye merkevaren med utspring i Norge - skal selges i hele verden.
Et år har gått siden pengene havnet på vår konto. Det er på tide å oppsummere. Det er på tide å reflektere. "Vi lager en blogg", sa min kollega Eva. Og jeg visste at hun mente meg. At jeg skulle etablere en blogg. Skrive om oss. Lage historie. Og her sitter jeg og skriver de første linjene i en blogg jeg tror kommer til å hjelpe både oss og andre som bærer på drømmer og lengsler etter en annen hverdag.
